mandag den 9. august 2010

Jeg er taknemmelig for....

Alle de søde kommentarer jeg får hver dag på bloggen, og for de mange venlige, rosende og søde mails jeg modtager hver uge.
Jeg får ikke altid skrevet retur, og nogen jeg faktisk holder af her i blogland får ikke alle de hilsner jeg gerne ville, men I skal vide, at jeg sætter pris på hver en hyggelig kommentar.
Det betyder rigtig meget i en travl hverdag, hvor der jo også er andet at gøre end at hygge sig med computeren og god inspiration fra blog land.

I går f.eks. stod jeg for et arrangement på mine børns skole. Sammen har vi luget og klippet ned, plantet i krukker og gjort fint til skolestart tirsdag morgen.

Tænk at samværet og nyttigheden af fælles hjælp, kan få 25 voksne (og lige så mange børn) til at møde op og være sammen om at løse opgaven ganske frivilligt.


Og hvad skulle jeg bidrage med?
Lidt organisering, havearbejde i 4 timer, mail til alle forældre ...ja og så lige ca. 50 friskbagte boller.
Så kom det her ukrudtland:

Til at se ryddet ud som det her:

Jeg elsker at dele arbejdsglæde med andre.

8 kommentarer:

En fugl i hånden sagde ...

Kære Karen,

Don't I know it?!! Har jeg lyst til at skrive. Faktisk står du blandt mange andre på min dårlige samvittighedsliste over dejlige damer, jeg bare slet ikke får kommenteret hos så ofte, som jeg gerne ville.

Men jeg tænker, at vi jo allesammen kender til det med travlheden. Livet er jo ikke blogging, selvom det kunne være skønt, hvis det var... Nej spøg til side. Vi har jo allesammen mere eller mindre travlt i perioder, og der hersens blogging skulle jo nødig være en kilde til stress og dårlig samvittighed.

Men dejligt med et indlæg som dit alligevel. Har selv tænkt på at forfatte et lignende den seneste tid, hvor jeg for første gang siden bloggens start stadig har syltede kommentarfelter, som ikke har fået den respons og opmærksomhed, jeg så gerne vil give, og som jeg personligt finder så vigtigt og essentielt ved blogland.

Ja, og kommentarer rundt omkring på I andres blogs... pyha, der halter jeg bagefter om noget! Men vid, at for hver jeg lægger herinde, så har jeg haft 10 andre i tankerne, der aldrig nåede tasterne.

Ha' en skøn dag.
KH Helle

Onkel Anne sagde ...

Karen og Helle, er det ikke sådan at vi alle gerne ville kommentere mere end vi når? Jeg vil i hvert fald, men jeg ved så også, at når jeg får kommenteret eller får kommentarer, så er det ikke bare en ligegyldig ting for den der har skrevet det, men faktisk et stykke tid læseren har valgt at bruge på netop mine tanker :)
KH
Anne

En fugl i hånden sagde ...

Ja, det er sandt Anne. jeg tænker også taknemlig over den tid hver eneste har valgt at bruge på at lægge en kommentar inde hos mig, og er så glad, så glad for hver og en. Det er jo netop også en stor del a grunden til, hvorfor jeg bare så gerne vil bruge tid på at svare folk ordentligt :).

Men jo, jeg tror også, vi alle kende det - heldigvis :)

Julia Hausfrau sagde ...

Jeg vil bare hurtigt stemme i, kan nikke alt for genkendende til det hele...Men selv nu er tiden imod mig, for Baby Otto er lidt sur...

Anonym sagde ...

Ja tid kan til tider være lidt trængt..at få et ord med på vejen er altid rart - men ved jo jeg ikke er ene om tid er bare er alt for lidt af.

Unknown sagde ...

Jamen kære Karen. Kan kun tale for mig selv, men når jeg ligger en kommentar, er det fordi jeg ikke kan lade vær' og ikke for at få en retur. Men når de så dukker op på min egen blog, er det jo bare ren bonus.
Tak for en altid dejlig blog
(og tak fordi du gad sende mine tusser retur - modtaget. Tjek!)
Hilsen Rikke

Karen sagde ...

Hej Karen
Fedt at jeg kunne købe et stykke stof mere. Det ligger allerede i vaskemaskinen, og jeg glæder mig til at få det brugt. Jeg har syet en vasketøjspose og en mulepose i det stykke jeg byttede mig til, som du kan se på min blog.
God mandag. Karen

Vibeke sagde ...

Noen ganger får man rett og slett ikke lagt igjen kommentarer tilbake, men det betyr ikke at man ikke setter pris på dem. Og da passer det jo å si takk for hyggelig kommentar på min blogg :)Første gang jeg er innom bloggen din, men det blir ikke den siste! Her var det masse til å bli inspirert av:)